PremaxProject

---

Ansiktets embryonale utvikling begynner omtrent i den fjerde svangerskapsuken. I løpet av de påfølgende ukene vokser og forenes flere embryonale ansiktsfremspring i en nøyaktig koordinert prosess.

De mediale nesefremspringene og overkjevefremspringene deltar i dannelsen av det intermaxillære segmentet. Fra dette området utvikles blant annet:

• premaxilla
• den fremre delen av overkjeven
• området som bærer de øvre fortennene
• den primære ganen
• deler av overleppen
• den fremre delen av nesegulvet

Disse grunnleggende prosessene foregår hovedsakelig mellom den sjette og åttende svangerskapsuken. Sammenføyningen mellom den primære og sekundære ganen og forbindelsen til neseskilleveggen utvikles videre frem mot omtrent den tiende til tolvte uken.

Store deler av det anatomiske grunnlaget for premaxilla, ganen, overleppen og nesegulvet er dermed etablert før slutten av første trimester.

Den tidlige kraniofaciale utviklingen krever nøye koordinering av:

• migrasjon av nevrallistceller
• celledeling og celledifferensiering
• vevsvekst
• genetisk signalering
• energiproduksjon
• oksidativ balanse
• sammenføyning av embryonale strukturer
• senere dannelse av brusk og ben

Forstyrrelser i dette følsomme tidsrommet kan gi tydelige medfødte avvik, slik som leppe-, kjeve- eller ganespalte. PremaxProject undersøker om mindre uttalte påvirkninger også kan bidra til mer subtile variasjoner i premaxillas form, størrelse og utviklingskapasitet.

Slike variasjoner vil ikke nødvendigvis være synlige ved fødselen. De kan først komme til uttrykk senere som:

• redusert plass for fortenner og hjørnetenner
• smal fremre overkjeve
• avvikende form på tannbuen
• redusert plass for tungen
• endret geometri i nesegulvet
• vansker med stabil tungeholdning og leppelukking
• økt sårbarhet for munnpusting
• et ugunstig kraniofacialt vekstmønster

Dette betyr ikke at enhver trangstilling eller smal overkjeve oppstår i fosterlivet. Genetikk, postnatal vekst, pustemønster, tungefunksjon, sykdom og miljø påvirker også utviklingen.

Prosjektets spørsmål er om noen senere observerte kjeve- og luftveisfenotyper kan ha en del av sitt biologiske utgangspunkt allerede i første trimester.

Utgangspunktet var en grunnleggende observasjon: Tennenes stilling alene forklarer ikke alltid hvorfor en trangstilling, en smal overkjeve, redusert tungeplass, munnpusting eller et ugunstig luftveismønster utvikler seg.

Den synlige tannstillingen kan være et sent uttrykk for en utviklingsprosess som startet mange år tidligere – i enkelte tilfeller kanskje allerede under embryonalutviklingen.

Bak tannstillingen kan det finnes et mer omfattende utviklingsmønster som berører:

• premaxillas embryonale dannelse
• overkjevens videre vekst
• formen på nesegulvet
• tilgjengelig plass for tungen
• tungens hvileposisjon og funksjon
• leppelukking og svelgemønster
• nesepust og munnpusting
• hyoidbenets posisjon
• stabiliteten i øvre luftvei
• tidlige biologiske og metabolske betingelser

Dr. Winter ønsket derfor å samle disse spørsmålene i ett forskningsprogram og omforme kliniske observasjoner til tydelig formulerte, målbare og falsifiserbare hypoteser.

Målet er ikke å bekrefte en på forhånd bestemt teori. Målet er å formulere hypoteser så presist at de kan undersøkes, utfordres og eventuelt avkreftes gjennom uavhengig forskning.

Premaxilla er ikke bare området der de øvre fortennene er plassert. Den har en særskilt embryonal opprinnelse og utvikles i et komplekst grenseområde mellom den fremre overkjeven, nesen, overleppen og den primære ganen.

Senere danner området et anatomisk møtepunkt mellom:

• kraniofacial utvikling
• tann- og kjevestilling
• tungekontakt og oral funksjon
• sensoriske signaler fra den fremre ganen
• leppelukking
• nesegulvets geometri
• nasopalatinalkanalen og fortannspapillen

Navnet PremaxProject betyr ikke at forskningen bare handler om premaxilla. Premaxilla er prosjektets embryologiske og anatomiske utgangspunkt og et symbol på forbindelsen mellom tidlig utvikling, senere funksjon og øvre luftvei.

Utvikling er viktig

Kjeveform, tungeplass og øvre luftvei er ikke statiske størrelser. Utviklingen begynner under fosterlivet og fortsetter gjennom barndommen og ungdomstiden.

Prenatale og postnatale faktorer må derfor betraktes som deler av et sammenhengende utviklingsforløp.

Funksjon er viktig

Tungen, leppene, nesepusten, svelgemønsteret og hyoidbenet inngår i et dynamisk samspill. Form påvirker funksjon, men funksjon kan også påvirke den videre utviklingen av form.

Måling er viktig

Kliniske observasjoner er ikke tilstrekkelige alene. Hypotesene må undersøkes med standardiserte målemetoder, relevante kontrollgrupper og oppfølging over tid.

Den første vitenskapelige byggesteinen var Hyoid Slump-hypotesen, som ble publisert sammen med John Mew i juli 2025 – kort tid før PremaxProject formelt ble etablert.

Arbeidet stilte spørsmål ved om en vedvarende lav eller kaudalt forskjøvet hyoidposisjon hos enkelte pasienter kan være en del av et større utviklingsmessig og biomekanisk mønster med redusert stabilitet i øvre luftvei.

Etter denne publikasjonen ble det tydelig at hyoidbenet ikke burde undersøkes isolert. Hyoidposisjonen kan være et nedstrøms uttrykk for tidligere forhold knyttet til kraniofacial utvikling, tungeplass, oral funksjon og pustemønster.

Spørsmålet måtte derfor flyttes bakover i utviklingsforløpet: fra den voksne luftveien, via barndommens vekst og funksjon, helt tilbake til de første ukene av fosterutviklingen.

Dette ble utgangspunktet for PremaxProject i august 2025.

De forskjellige arbeidene i PremaxProject undersøker ulike deler av et mulig utviklingsforløp:

1. Premaxilla, den primære ganen og deler av nesegulvet anlegges tidlig i første trimester.
2. Biologiske og metabolske betingelser kan påvirke energikrevende embryonale og føtale utviklingsprosesser.
3. Små variasjoner i tidlig utvikling kan tenkes å påvirke premaxillas senere form og vekstkapasitet uten å gi en tydelig medfødt misdannelse.
4. Kjevenes form kan påvirke plassen som blir tilgjengelig for tungen og de anatomiske forutsetningene for nesepust.
5. Premaxilla og den fremre ganen kan samtidig ha en hittil undervurdert sensorisk betydning for tungeholdning, leppelukking og pustemåte.
6. Vedvarende funksjonsmønstre kan påvirke den videre veksten, hyoidbenets posisjon og den mekaniske reserven i øvre luftvei.
7. Biologiske reservefaktorer kan senere påvirke hvor godt muskulatur, skjelett, slimhinner og lymfatisk vev tåler den samlede belastningen.

Dette er ikke presentert som en dokumentert lineær årsakskjede. Det er et forskningsrammeverk som skal gjøre det mulig å formulere nye og testbare spørsmål.

Hyoid slump hypothesis: A rational approach to understanding obstructive sleep apnea and related airway disorders

Björn U. Winter og John Mew
Medical Hypotheses, 2025; 201:111709
DOI: 10.1016/j.mehy.2025.111709

Artikkelen undersøker om en vedvarende kaudal forskyvning av hyoidbenet kan være en del av et biomekanisk og utviklingsmessig mønster som øker sårbarheten i øvre luftvei.

Dette er en fagfellevurdert hypoteseartikkel. Den dokumenterer ikke at hyoidposisjonen alene forårsaker obstruktiv søvnapné.

Les Hyoid Slump-artikkelen på ResearchGate

From perinatal thiamine insufficiency to growth-phase airway phenotypes: A developmental hypothesis on craniofacial growth, functional oral tongue space, and collapsibility

Björn U. Winter
Medical Hypotheses, 2026; 207:111864
DOI: 10.1016/j.mehy.2025.111864
Publisert på nett i desember 2025

Artikkelen undersøker om utilstrekkelig tiamintilgjengelighet i fosterlivet eller den tidlige spedbarnsperioden kan begrense energikrevende utviklingsprosesser.

Hypotesen retter særlig oppmerksomheten mot det tidlige utviklingsvinduet, hvor nevrallistceller og kraniofaciale vev har et betydelig behov for regulert energiomsetning og redoksbalanse.

Den foreslåtte modellen knytter dette til mulige variasjoner i kraniofacial vekst, funksjonell tungeplass, munnpusting, hyoidposisjon og sårbarhet i øvre luftvei.

Hypotesen innebærer ikke at tiaminmangel er en generell eller dokumentert årsak til trangstilling, munnpusting eller søvnrelaterte pusteforstyrrelser.

Les tiaminartikkelen på ResearchGate

Premaxilla and incisive papilla as a nasopalatine sensory gateway: A developmental hypothesis linking trigeminal V2 afference to brainstem state calibration, oral posture, breathing mode, and childhood neurobehavior

Björn U. Winter
Medical Hypotheses, 2026; 210:111953
DOI: 10.1016/j.mehy.2026.111953

Artikkelen tar utgangspunkt i premaxillas særlige utvikling og undersøker om premaxilla, premaxillær-maksillærsuturen, nasopalatinalkanalen, fortannspapillen og de fremre ganerugene sammen kan fungere som et sensorisk grenseområde.

Hypotesen foreslår at sensoriske signaler gjennom den nasopalatinale nerven og trigeminusnervens andre gren kan bidra til kalibreringen av blant annet tungeholdning, leppelukking, pustemåte og tilstandsregulering under veksten.

Dette er en fagfellevurdert utviklingshypotese. De foreslåtte mekanismene må undersøkes med målrettede anatomiske, nevrofysiologiske og longitudinelle studier.

Les premaxilla-artikkelen på ResearchGate

The vitamin D endocrine reserve hypothesis: A secosteroid framework for upper airway vulnerability in obstructive sleep apnea

Björn U. Winter
Åpen faglig publikasjon, juni 2026
DOI: 10.5281/zenodo.20706151

Denne publikasjonen betrakter vitamin D som et regulert secosteroid-system og ikke bare som et enkelt næringsstoff eller en enkelt serumverdi.

Hypotesen undersøker om redusert endokrin vitamin D-reserve hos utvalgte pasienter kan påvirke kraniofacial remodellering, tunge- og suprahyoidal muskelfunksjon, slimhinneimmunitet og lymfatisk belastning rundt øvre luftvei.

Publikasjonen hevder ikke at vitamin D-mangel er en universell årsak til obstruktiv søvnapné, eller at vitamin D-tilskudd alene behandler søvnapné.

Dette er en åpen publikasjon med permanent DOI, men ikke en fagfellevurdert tidsskriftartikkel.

Les vitamin D-publikasjonen på ResearchGate

PremaxProject ønsker å bidra til forskning som kombinerer flere typer data, blant annet:

• embryologiske og utviklingsbiologiske modeller
• markører for energiomsetning og redoksbalanse
• tredimensjonal analyse av premaxilla, kjever og nesegulv
• måling av tungeplass og øvre luftvei
• standardiserte målinger av hyoidposisjon og hyoidbevegelse
• vurdering av nesepust og nasal luftmotstand
• måling av tungekraft og oral motorikk
• søvnregistrering og respirasjonsdata
• sensoriske målinger fra fortannspapillen og den fremre ganen
• relevante metabolske og endokrine markører
• longitudinell oppfølging fra fosterliv og barndom til senere vekstfaser
• tydelig inndeling av pasienter i anatomiske og funksjonelle fenotyper